Beveridge curves

The Beveridge Curve refers to relationship between job vacancies and unemployment or, more generally, between business sector recruiting activity and household sector job search activity.

Theoretically, the Beveridge Curve should be negatively-sloped in V-U space. When economic prospects look promising, firms wanting to expand capacity begin to post more vacancies. For a given level of unemployment, there is an increase in labor market tightness (V/U) which makes finding a job easier for unemployed workers. The unemployment rate declines as the vacancy rate rises. The reverse holds true when economic prospects are diminished.

Empirical Beveridge Curves don't always have the clean shape suggested by theory. Sometimes, the Beveridge Curve appears to "shift." Beginning with Lilien (1982), there's been an inclination to interpret shifts in the Beveridge Curve as reflecting the effects of "structural" shocks as opposed to the "cyclical" shocks that drive the normal U-V dynamic. For some recent work in this area, see my interview with Gianluca Violante here: "What Shifts the Beveridge Curve? Recruitment Effort and Financial Shocks."

I'm not going to provide much in the way of analysis in what follows. The primary purpose of this post is just to share some data that may or may not stimulate some hypotheses. Let me begin with the BC using the JOLTS data.


Here you see the familiar cyclical pattern driven by the Great Recession and recovery. Except that the BC appears to have shifted outward. In other words, given present levels of recruiting intensity, we would have expected (based on historical experience) the unemployment rate to be significantly lower. The pattern is similar if we instead use an alternative measure of job vacancies from the HWOL (the Conference Board Help Wanted Online series).


Because the size of worker flows between employment and out-of-the-labor-force are as large as the flows between employment and unemployment, I sometimes like to use a broader measure of job search (available to work) like nonemployment (you may prefer one of the alternative measures listed here.)




This representation of the data suggests that the U.S. labor market looks a lot different today than it did prior to the Great Recession.

One of the benefits of the HWOL data is that measurements are available at the MSA level. (I also have the benefit of a great research assistant, Andew Spewak, who did all the leg work for us.) Here are few examples.


 Or, in terms of nonemployment rates...






So some MSAs display a relatively stable BCs in V-U and V-N space, whereas others do not.

To get some additional sense of the heterogeneity existing at the MSA level, consider the following data, which plots the ppt change in vacancies and unemployment over the recession (2007-09) and the recovery (2009-16) for a set of selected MSAs (most of the largest ones).


Not surprisingly, the unemployment rate shot up across all the MSAs in this sample and the vacancy rate declined, though not by very much in many jurisdictions. Here is how the same set of MSAs behaved during the recovery.


 Again, not a very surprising pattern, apart from the extent of the heterogeneity. If we repeat the exercise above replacing the unemployment rate with the nonemployment rate, during the recession we see,


And during the recovery,


That is, recruiting intensity in the recovery appears to be up across the board. One would expect the employment rate to be up across the board as well. But it is not. MSAs like Seattle, Denver, and Phoenix, for example, have experienced declines in the employment rate despite marked increases in their respective job vacancy rates. These differences are interesting and could have implications for (say) the relative merit of policies targeted at the aggregate vs. sectoral/regional level.

Om alle investerte i indeksfond

Om nesten alle investerte i indeksfond ville markedet fungert bedre ifølge økonomisk teori.

Dette er antakeligvis stikk i strid med oppfatningen til de fleste i finansnæringen. I 2010 skrev forvalteren av oljefondet, NBIM, følgende: «En passiv forvaltningsstrategi for et av verdens største fond vil ikke bedre finansmarkedenes virkemåte.». Men ifølge en modell foreslått av nobelprisvinner Eugene Fama og hans kollega Ken French kan færre aktive investorer gjøre markedet mer funksjonelt.

Forskningen er ganske entydig på at aktive veddemål i aksjemarkedet ikke lønner seg, men det er likevel sannsynlig at det finnes genuint dyktige forvaltere der ute som er i stand til å slå markedet over tid. Problemet er bare at det er så langt mellom talentene, gevinstene er små og de som virkelig kan spå aksjekurser tar gjerne det meste selv.

I tillegg er det en fundamental markedssvikt her. Du kan gjøre en ganske god vurdering av kvaliteten på et eple i butikken. Kjøper du fond finnes det ingen god metode å skille ut de råtne fra de gode.

Derfor er det også sannsynligvis mer lønnsomt å bruke ressurser på å fremstå som dyktig enn å forsøke å faktisk være det. Markedsføring er en stor utgift for de fleste store fond, og det er det en grunn til. For kunden ville det selvsagt vært best om fondene brukte mer penger på grundige analyser.

Når alle roper at de er best, blir det altså helt umulig å plukke de som virkelig er det. Særlig vanskelig blir det siden informasjon om fondets historiske prestasjon har liten verdi. Fondsforvalterne helgarderer seg ved å starte et stort antall fond og legge ned de dårlige. Kjøper du alle loddene er det ikke særlig imponerende at ett av dem er vinnerloddet.

For folk flest er det derfor åpenbart best å holde seg borte fra aktivt forvaltede fond, og heller investere i indeksfond. Det gir ikke bedre avkastning enn markedet, men det gir langt lavere kostnader og dermed bedre avkastning enn aktive fond over tid.

Men det går vel ikke an at «alle» investerer i indeks? Hvem skal straffe Tescos udugelige ledelse dersom alle bare sitter på passive indeksfond? Hvem skal sørge for at prisene reflekterer selskapenes verdier dersom ingen bryr seg om å analysere dem? Er ikke en situasjon med nesten bare indeksfond en oppskrift på et dysfunksjonelt marked der middelmådighet belønnes rundhåndet?

Nei, ikke i følge Fama og French. De deler markedet inn i tre typer: indeksinvestorer, sjarlataner og eksperter. Ordet sjarlatan finnes for ordensskyld ikke i artikkelen, men det får modellen til å høres litt artigere ut.

Sjarlatanene er udugelige og tror feilaktig at de er veldig gode til å plukke aksjer. Ekspertene, på den annen side, vet eksakt hvilken kombinasjon av aksjer som er best, og leverer solid avkastning til lav risiko.

Avkastningen til indeksinvestorene blir dermed midt i mellom; ikke like dårlig som sjarlatanene, men heller ikke like bra som ekspertene. Og her kommer det virkelig interessante poenget: Hva skjer dersom flere og flere aktive investorer nå går over til indeksforvaltning?

Jo, dersom økt indeksforvaltning går ut over sjarlatanene så vil ekspertene få større innflytelse på prisingen i markedet. Resultatet blir et mer velfungerende marked. Indeksinvestorene vil få bedre avkastning til mindre risiko. En nødvendig betingelse her er selvsagt at aktiv forvaltning ikke forsvinner fullstendig, men det er uansett usannsynlig.

Poenget er altså at de som bløffer surrer det til og ødelegger prisbildet for alle. Konkurranse mellom noen få kompetente mennesker i markedet er tilstrekkelig til å sikre riktige priser. Sjarlatanene bidrar ikke til riktige priser i det hele tatt, så det er bedre om denne kapitalen pløyes inn i indeksfondene.

Om oljefondets aktive forvaltning faktisk bidrar til at markedet fungerer bedre eller dårligere avhenger altså om der er eksperter eller sjarlataner. Jeg tror jeg vet NBIMs svar.



Artikkelen:

Fama, E.F. and French, K.R., 2007. Disagreement, tastes, and asset prices. Journal of financial economics, 83(3), pp.667-689.

How to avoid LazyInitializationException when using ManyToMany as value for primefaces selectCheckboxMenu

The idea is to let the component know the type of data source collection.

Sample code:

<p:selectCheckboxMenu value="#{obj.students}" filter="true" filterMatchMode="startsWith">
<f:attribute name="collectionType" value="java.util.ArrayList" />
<f:selectItems value="#{elements}" var="elem" itemLabel="#{elem[valueLabelField]}" itemValue="#{elem}" />
</p:selectCheckboxMenu>

Where elements is a list of students.