Upresis Statoilkritikk
Statoil har lyst til å se ut som en pengemaskin, eller «cash cow» som det heter på engelsk. Men her hjemme er det bare kritikk å få. Både media og politikere klager over at Statoil deler ut faste utbytter og samtidig kutter stillinger.
For en bedrift som Statoil med høy egenkapital og topprating i obligasjonsmarkedet er det ingen sammenheng mellom utbytte og nedbemanning eller investering. Selskapets inntjening dekket det meste av utbyttet i 2015. Om all inntjening hadde forsvunnet og utbyttet ble lånefinansiert i sin helhet, vil egenkapitalandelen likevel bare synke fra 34,5 prosent til 32 prosent etter dagens markedsverdi. Det er vanskelig å se for seg at det skulle kunne ha noen som helst konsekvenser for drift og investering.
Om for eksempel Statoil lånefinansierer kjøp av hele Lundin til 50 milliarder, så synker egenkapitalandelen med bare 1,7 prosentpoeng.
Det bør derfor være ganske åpenbart for de fleste at Statoils kutt har veldig mye med oljeprisen og lite med utbytte å gjøre.
For en bedrift som Statoil med høy egenkapital og topprating i obligasjonsmarkedet er det ingen sammenheng mellom utbytte og nedbemanning eller investering. Selskapets inntjening dekket det meste av utbyttet i 2015. Om all inntjening hadde forsvunnet og utbyttet ble lånefinansiert i sin helhet, vil egenkapitalandelen likevel bare synke fra 34,5 prosent til 32 prosent etter dagens markedsverdi. Det er vanskelig å se for seg at det skulle kunne ha noen som helst konsekvenser for drift og investering.
Om for eksempel Statoil lånefinansierer kjøp av hele Lundin til 50 milliarder, så synker egenkapitalandelen med bare 1,7 prosentpoeng.
Det bør derfor være ganske åpenbart for de fleste at Statoils kutt har veldig mye med oljeprisen og lite med utbytte å gjøre.
Show and tell: doomsday planning for less crazy folk
Yup. I've been quiet of recent, but that's in part because I've been working on this piece:
http://lcamtuf.coredump.cx/prep/
It's a fairly systematic and level-headed approach to threat modeling and risk management, except not for computer systems - and instead, for real life. There's not much I can add on top of what's already said on the linked page; have a look, you will probably find it to be an interesting read.
What To Make Of Wences Joining Paypal?
There is a mammoth struggle to be the Goldman Sacs of the new Fintech sector. Coinbase looks like it would have won the race after Bitpay floundered. Today it operates bitcoin on/off ramps in 32 countries.
With Paypal's announcement, the fog around paypal's intentions with bitcoin has solidified. Not only is Wences a driving ambassador in the bitcoin space, he also brings with him Xapo which when combined with Paypal's banking and remittances operations in 160 countries, will allow it to claim top spot.
You can now link Xapo's debit card to your Paypal account, meaning that you can already spend your bitcoins with Paypal to make payments. Accepting bitcoin as a currency on it's platform is not far off.
The legacy banks are staff with people with legacy banking mindsets and will always be feuding internally with the new incumbents coming in with R3. There will be lots of fear and very little co-operation. These people will fight to go down with the ship. None will be players in the new Fintech in any recognisable form.
Coinbase or Paypal. There is more to come in the battle for market share, looks like Bitpay will be specialising in B to B.
The space is still open for a main player to bank the unbanked. Could it be Bitpesa? It certainly needs a company with SMS banking technology.
With Paypal's announcement, the fog around paypal's intentions with bitcoin has solidified. Not only is Wences a driving ambassador in the bitcoin space, he also brings with him Xapo which when combined with Paypal's banking and remittances operations in 160 countries, will allow it to claim top spot.
You can now link Xapo's debit card to your Paypal account, meaning that you can already spend your bitcoins with Paypal to make payments. Accepting bitcoin as a currency on it's platform is not far off.
The legacy banks are staff with people with legacy banking mindsets and will always be feuding internally with the new incumbents coming in with R3. There will be lots of fear and very little co-operation. These people will fight to go down with the ship. None will be players in the new Fintech in any recognisable form.
Coinbase or Paypal. There is more to come in the battle for market share, looks like Bitpay will be specialising in B to B.
The space is still open for a main player to bank the unbanked. Could it be Bitpesa? It certainly needs a company with SMS banking technology.
Boligskattbløffen
Boligskatt kan gi et verdifall på én million for en bolig verdt fem. Det er anslaget i en fersk SSB-rapport. Er det verdt det?
Med et så stort fall i boligverdien vil det meste av egenkapitalen gå tapt for mange. For bankene vil risikoen skyte i været. Behovet for økt kapitaldekning vil bremse utlån kraftig. Byggenæringen vil kjenne konsekvensene.
Det spesielle med en boligskatt er at den ikke bare påvirker publikums løpende inntekter, men selve boligverdien. Få andre skatteforslag har så store konsekvenser.
La oss først bare slå fast at dagens system innebærer subsidiering av boligeierne. I utgangspunktet er det få ting vi økonomer hater mer enn skattesystem som ikke er nøytrale. Om vi skulle designe et nytt skattesystem fra scratch, ville fritak for skatt på egen bolig aldri gått igjennom hos finansdepartementet.
Men vi starter ikke fra scratch. Endring av skattesystemet vil føre til en formidabel engangsoverføring av verdier fra dagens til fremtidens boligeiere. Er belønningen stor nok kan det være verdt det, så la oss se på argumentene:
For det første er det klart at boligskatt vil redusere boligprisene ganske mye. Men spiller egentlig det så stor rolle for en familie om de betaler 10 000 i renteutgifter eller alternativt 7 000 i renteutgifter pluss 3 000 i boligskatt? At gjelden nominelt sett er lavere har liten praktisk betydning så lenge kontantutgiftene forblir omtrent de samme.
Men lavere nominell gjeld gir vel tryggere banker? Nei, bankenes sikkerhet styres mest effektivt gjennom kapitalkrav. Lavere boligpriser vil gi lavere utlån, men det vil også redusere bankenes sikkerhet. Skattepolitikk er et upresist og uegnet verktøy til å regulere bankenes soliditet.
Argument nummer to er at boligskattesubsidien gir større og bedre boliger enn vi egentlig trenger, men er det et stort samfunnsproblem? Om du taper tusen kroner i måneden i renter for kvadratmeter du ikke har bruk for, så hjelper det lite at du får 270 av disse kronene igjen på skatten. Siden skattesubsidien i utgangspunktet bare gjelder for egen bolig, begrenses problemet effektivt.
Flere studier, inkludert en internasjonalt publisert studie fra to SSB-forskere, støtter at problemet med overinvestering er bagatellmessig. Forskningen er ikke helt entydig her, men at overinvestering i privatboliger er et stort problem er i alle fall ikke noe vi kan konkludere sikkert med.
For det tredje hevdes det at boligskatt gir fordelingsgevinster. Nå er det er jo i utgangspunktet slett ikke åpenbart at mer utjevning er ønsket. Vi er i dag det tredje mest utjevnede landet i OECD, men våre fattige er sannsynligvis mer velstående enn slovenerne som innehar topplasseringen. Selv om vi skulle ønske mer fordeling, så er ikke eiendomsskatt nødvendigvis den beste måten å få det til på. Arveavgift og formueskatt er vel så effektive virkemidler.
Totalt sett fremstår dermed fordelene med eiendomsskatt som ganske beskjedne sammenlignet med den store engangskostnaden en omlegging vil ha. Det har vært foreslått at innføringen bør skje gradvis over noen år. Det vil kanskje gjøre problemene mindre synlige, men de vil ikke forsvinne.
Sannsynligheten for at boligskatt blir innført er liten. Fordelene er diskutable. Ulempene er store. Det er kanskje på tide at også vi økonomer innser det?
Boligskatt:
Med et så stort fall i boligverdien vil det meste av egenkapitalen gå tapt for mange. For bankene vil risikoen skyte i været. Behovet for økt kapitaldekning vil bremse utlån kraftig. Byggenæringen vil kjenne konsekvensene.
Det spesielle med en boligskatt er at den ikke bare påvirker publikums løpende inntekter, men selve boligverdien. Få andre skatteforslag har så store konsekvenser.
La oss først bare slå fast at dagens system innebærer subsidiering av boligeierne. I utgangspunktet er det få ting vi økonomer hater mer enn skattesystem som ikke er nøytrale. Om vi skulle designe et nytt skattesystem fra scratch, ville fritak for skatt på egen bolig aldri gått igjennom hos finansdepartementet.
Men vi starter ikke fra scratch. Endring av skattesystemet vil føre til en formidabel engangsoverføring av verdier fra dagens til fremtidens boligeiere. Er belønningen stor nok kan det være verdt det, så la oss se på argumentene:
For det første er det klart at boligskatt vil redusere boligprisene ganske mye. Men spiller egentlig det så stor rolle for en familie om de betaler 10 000 i renteutgifter eller alternativt 7 000 i renteutgifter pluss 3 000 i boligskatt? At gjelden nominelt sett er lavere har liten praktisk betydning så lenge kontantutgiftene forblir omtrent de samme.
Men lavere nominell gjeld gir vel tryggere banker? Nei, bankenes sikkerhet styres mest effektivt gjennom kapitalkrav. Lavere boligpriser vil gi lavere utlån, men det vil også redusere bankenes sikkerhet. Skattepolitikk er et upresist og uegnet verktøy til å regulere bankenes soliditet.
Argument nummer to er at boligskattesubsidien gir større og bedre boliger enn vi egentlig trenger, men er det et stort samfunnsproblem? Om du taper tusen kroner i måneden i renter for kvadratmeter du ikke har bruk for, så hjelper det lite at du får 270 av disse kronene igjen på skatten. Siden skattesubsidien i utgangspunktet bare gjelder for egen bolig, begrenses problemet effektivt.
Flere studier, inkludert en internasjonalt publisert studie fra to SSB-forskere, støtter at problemet med overinvestering er bagatellmessig. Forskningen er ikke helt entydig her, men at overinvestering i privatboliger er et stort problem er i alle fall ikke noe vi kan konkludere sikkert med.
For det tredje hevdes det at boligskatt gir fordelingsgevinster. Nå er det er jo i utgangspunktet slett ikke åpenbart at mer utjevning er ønsket. Vi er i dag det tredje mest utjevnede landet i OECD, men våre fattige er sannsynligvis mer velstående enn slovenerne som innehar topplasseringen. Selv om vi skulle ønske mer fordeling, så er ikke eiendomsskatt nødvendigvis den beste måten å få det til på. Arveavgift og formueskatt er vel så effektive virkemidler.
Totalt sett fremstår dermed fordelene med eiendomsskatt som ganske beskjedne sammenlignet med den store engangskostnaden en omlegging vil ha. Det har vært foreslått at innføringen bør skje gradvis over noen år. Det vil kanskje gjøre problemene mindre synlige, men de vil ikke forsvinne.
Sannsynligheten for at boligskatt blir innført er liten. Fordelene er diskutable. Ulempene er store. Det er kanskje på tide at også vi økonomer innser det?
Boligskatt:
- For utleieboliger må eier skatte av både bruksverdi (leieinntektene) og kapitalavkastning (verdiøkning når eiendommen blir solgt)
- For egen bolig er både bruksverdi og verdistigning skattefritt
- Innføring av boligskatt innebærer at verdistigningen for privatbolig beskattes som annen eiendom. I tillegg økes innføres en ekstra i eiendomsskatt som skal tilsvare skatt på bruksverdi.
